I dag er Adriaterhavet et tema som har fått enestående aktualitet i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på menneskers daglige liv til dens innflytelse på økonomiske, kulturelle og politiske sfærer, har Adriaterhavet blitt et samlingspunkt for diskusjon og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Adriaterhavet fått en betydning som overskrider grenser og påvirker mennesker i alle aldre og sosiale forhold. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Adriaterhavet og analysere dens innvirkning på verden i dag.
Kart over Adriaterhavet.
| Adriaterhavet | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto av Adriaterhavet, tatt av NASA | |||
| Land | 6 oppføringer
| ||
| Type | Middelhav | ||
| Areal | 131 050 km² | ||
| Lengde | 800 km | ||
| Bredde | 160 km(snitt) | ||
| Dybde | 1 324 m (maks) 444 m (snitt) | ||
| Volum | 35 000 km³ | ||
| Salinitet | 38–39 ‰ | ||
| Tilløp | Adige, Bojana, Drin, Krka, Neretva, Isonzo, Po | ||
| Utløp | Det joniske hav | ||
| Skiller | Appenninerhalvøya og Balkan | ||
| Øyer | Over 1 300 | ||
| Del av | Middelhavet | ||
 Adriaterhavet 42°46′33″N 15°25′34″Ø | |||
Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania. Sør for stredet ligger Det joniske hav. Det strekker seg til Trieste i nord. På vestsiden ligger Italia, mens på østsiden ligger Albania, Montenegro, Bosnia-Hercegovina (som har en 21 km lang kystlinje), Kroatia og Slovenia. De viktigste havnebyene langs Adriaterhavet er Venezia, Rimini, Trieste, Rijeka, Split, Dubrovnik og Durrës. Det største dypet på 1 324 m finnes i sør.
Grensetraktaten mellom Albania og Italia fra 1992 avklarer sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene.
Fotnoter
Type nummerering
Referanser
- ^ a b c d Adriatic Sea Encyclopædia Britannica
Eksterne lenker
- (en) Adriatic Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Adriatic Sea – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
