I dagens verden har Allmennkringkasting blitt et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker. Opp gjennom historien har Allmennkringkasting spilt en avgjørende rolle i en rekke aspekter av samfunnet, kulturen og hverdagen. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på politikk og teknologi, forblir Allmennkringkasting et tema for konstant debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Allmennkringkasting i ulike sammenhenger, samt nåværende og fremtidige trender knyttet til dette emnet.
Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste. Begrepet ble lansert i 1989 som en oversettelse av det engelske public service broadcasting. Kanalen skal basere seg på offentlig eller lisensbasert finansiering i større grad enn kommersiell. Dette skal gjøre den uavhengig fra kommersielle krefter og være en motpol som vil opprettholde en balanse.
Kjennetegn på allmennkringkasting (bygger på britisk modell))" class="mw-editsection-visualeditor">rediger | rediger kilde]
- Universell geografisk dekning
- Programmer for enhver smak og interesse
- Program for minoriteter
- Lojalitet mot samfunnet og den nasjonale identitet
- Uavhengighet av staten og andre pressgrupper
- Finansiert gjennom lisens
- Konkurranse om kvalitet, men ikke om publikumstall
- Eventuell offentlig regulering skal sikte mot å sikre frihet og ikke innskrenking i programvirksomheten
Eksempler på allmennkringkastere i Europa
- ARD og dens medlemmer, Tyskland
- BBC, Storbritannia
- DR, Danmark
- ERR, Estland
- NPO, Nederland
- NRK, Norge
- RÚV, Island
- SVT, Sverige
- TVP, Polen
- Yle, Finland
Referanser
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2011. Besøkt 11. mai 2011.
- ^ Broadcasting Research Unit 1986
Eksterne lenker
- (en) Public broadcasting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
