| Aosta | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region |  Aostadalen | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | aostani o aostois | ||||
| Tilstøtende kommuner | Charvensod, Gressan, Pollein, Roisan, Saint-Christophe, Gignod, Sarre | ||||
| Postnummer | 11100 | ||||
| Retningsnummer | 0165 | ||||
| Areal | 21,39 km² | ||||
| Befolkning | 33 093 (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 1 547,12 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 583 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 007003 | ||||
 Aosta 45°44′14″N 7°19′14″Ø | |||||
Aosta (fransk Aoste, frankoprovençalsk Oustâ eller Aoûta) er den største byen og hovedstaden i den autonome regionen Valle d'Aosta (Aostadalen) i de italienske Alpene. Byen ligger ikke langt fra inngangen til Mont Blanc-tunnelen, 110 km nordvest for Torino i Piemonte. Byen ligger ved sammenløpningen av elvene Buthier og Dora Baltea, der rutene Store og Lille St. Bernard krysser hverandre.
Historie
Det har bodd mennesker i Aosta fra førhistorisk tid. Senere kom det keltisk-liguriske folket Salassi og bosatte seg i dalen. Romerne erobret området i år 25 f.Kr, og grunnla den romerske kolonien Augusta Praetoria, byen som senere skulle bli Aosta. Etter år 11 e.Kr ble Aosta hovedstad i den romerske provinsen Alpes Graiae ("de grå alper").
Etter Romerrikets fall, ble byen erobret av burgundere, østgotere og bysantinere. Lombardene annekterte så området til Kongeriket Italia, men ble fordrevet av Frankrike under Pipin den yngre. Under Karl den store ble byen viktig som post på ruten mellom Aachen og Italia, i dag kjent som Via Francigena. Etter 888 ble Aosta en del av det fornyede kongeriket Italia under Arduin av Ivrea og Berengar av Friuli.
På 900-tallet ble Aosta en del av kongeriket Burgund. Etter rikets fall i 1032, ble byen en del av landområdene til Umberto I Biancamano av Huset Savoia. Etter at grevskapet Savoia ble etablert med hovedstad i Chambery, fulgte Aosta Savoias historie, og siden i tillegg Kongedømmet Sardinia og forente Italia. Under Huset Savoia fikk Aosta en spesiell status som byen har beholdt etter at den nye italienske grunnloven ble vedtatt i 1948.
Severdigheter
Noen av de viktigste monumentene i Aosta:
- Arco di Augusto (Augustus triumfbue), reist i 35 f.Kr for å feire de romerske troppenes seier over de lokale salassene.
- Porta Praetoria (Praetoriaporten), den østre byporten fra første århundre e.Kr. Porten er godt bevart, bortsett fra marmorkledningen.
- Teatro romano (Det romerske teateret) som kunne romme opp til 4 000 tilskuere. Den 22 m høye søndre fasaden er bevart.
- La Cattedrale (Aostakatedralen), oppført på 300-tallet og gjenoppført på 1000-tallet med et nytt overbygg dedisert til jomfru Maria.
- Collegiata di Sant'Orso, en romansk-gotisk kirke med et severdig kloster fra oldtiden.
- San Benin College, oppført rundt 1000 av Benediktinerne. Dette er nå et utstillingsbygg.
Av de 20 tårnene på den romerske muren er følgende godt bevart:
- Torre del Lebbroso, som har fått navnet etter en person med lepra som ble fengslet her på slutten av 1600-tallet.
- Tour Neuve, fra 1200-tallet.
- Torre di Pailleron.
- Torre di Bramafan, fra 1000-tallet over en romersk bastion. Dette var residensen til hertugene av Savoia. Ordet Bramafan er provençalsk og betyr «han som hyler av sult».
- Tour du Baillage.
- Tour Fromage (Ostetårnet).
Referanser
- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
Eksterne lenker
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Aosta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aosta - Aoste – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- ItalianVisits.com
