Arpeggio er et tema som har vakt interesse og debatt opp gjennom årene. Siden starten har den fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser, og blitt et kulturelt fenomen som overskrider grenser og generasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Arpeggio, fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag. Gjennom en detaljert analyse søker vi å bedre forstå dette fenomenet og dets innflytelse på ulike områder, og dermed tillate en bredere og berikende forståelse av Arpeggio.
Notasjon og utførelse av en arpeggio
Arpeggio (forkortet arp.) er det musikkfaglige begrepet for en akkord der de enkelte tonene ikke slås an samtidig, men i hurtig rekkefølge, som en «brutt akkord».
Arpeggio stammer fra arpa, italiensk for harpe, og betyr omtrent «harpelignende, dvs. som spilt på ei harpe. Foruten for harpe er teknikken også vanlig i musikk for gitar og piano.
En arpeggiofigur kan noteres med eksakte noteverdier eller ved hjelp av en loddrett sikksakk-linje til venstre for akkorden.
Litteratur
Heinrich Lindlar (red.): Rororo-Musikhandbuch. In 2 Bänden. Bind 1 av Musiklehre und Musikleben (= rororo 6167 rororo-Handbuch). Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1973, ISBN 3-499-16167-2, s. 36f.
Chuck Wayne, Ralph Patt: Guitar arpeggio dictionary: A library of over 2000 arpeggios, Including a diagram projector and viewing screen, Showing 25 types of arpeggios. H. Adler. 1965, s. 1–51.
