Brødremenigheten

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Brødremenigheten, utforske dens forskjellige fasetter, dens betydning i dagens samfunn og dens innvirkning på livene våre. Vi vil lære om historien, dens applikasjoner og hvordan den har utviklet seg over tid. Brødremenigheten er et tema som vekker interesse hos mange, siden dets relevans dekker ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Gjennom denne artikkelen håper vi å tilby en omfattende oversikt over Brødremenigheten og gi våre lesere en dypere forståelse av dette for tiden svært viktige aspektet.
For trossamfunnet med samme navn på Færøyene, se Brøðrasamkoman.
Minnebyste over greven og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760) som i 1727 organiserte den evangeliske Brødremenigheten blant protestanter på flukt fra jesuitter, i Herrnhut Sachsen. Teologisk bygde kristensamfunnet på læren til De bøhmiske brødre, tilhengere av Jan Hus' ideer fra 1400-tallet, som mente de troende skulle leve strengt etter Bergprekenen, Jesus' tale om religiøs lovforståelse og praksis. Brødremenighetens vektlegging av et inderlig forhold til Jesus påvirket seinere pietistiske vekkelsesbevegelser.
Herrnhuthuset i Nuuk fra 1747 var stasjon for den Herrnhutiske Brødremenighets misjon i Grønland som kom allerede i 1733, i konkurranse med «Grønlands apostel» Hans Egede. Bygningen brukes i dag av Landstingets Ombudsmand.
Herrnhuterstjerne. Bildet er tatt i Thalheim i Erzgebirge, Tyskland

Brødremenigheten, også kalt herrnhuterne eller herrnhutene, Den herrnhutiske brødremenighet (Herrnhuter Brüdergemeine på tysk), Den mæhriske (morovianske) brødremenighet (Moravian Brethren eller Moravian Church på engelsk), De evangeliske Brødre, Broderlyden (på nynorsk) og annet, er et kristent samfunn og en evangelisk sekt som ble grunnlagt i Sachsen i Tyskland i 1727 av greven og presten Nikolaus Ludwig von Zinzendorf (1700–1760). I begynnelsen holdt menigheten til på von Zinzendorfs gods i Berthelsdorf der han i 1722 hadde opprettet Herrnhut («Herrens beskyttelse»), en koloni for landsflyktige protestanter tilknyttet De bøhmiske brødre (Unitas Fratrum), et kirkesamfunn som var utgått fra husittene på 1400-tallet. Koloninavnet ga opphav til betegnelsene «herrnhuter», «herrnhutisme» og «herrnhutisk». Brødremenigheten var kjennetegnet av en sterk Jesus-sentrering i forkynnelsen; læren om et inderlig forhold til Jesu lidelse og død påvirket seinere pietistiske vekkelsesbevegelser. Kristensamfunnet drev også et omfattende misjonsarbeid. Per 2019 var det angivelig omkring 400 000 personer som tilhørte bevegelsen, hvorav den største gruppa var i misjonslandet Tanzania.

Norge

Vekkelsen kom fra Danmark til Norge i 1730-årene. Blant annet var det fra siste halvdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i Skien og på Bragernes, med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I Christiania var Niels Johannes Holm menighetens forstander fra 1820 til 1834. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I Christiania holdt menigheten til i Nedre Slottsgate 15.

Lista spilte bevegelsen en viktig rolle, og hadde fremdeles i 1828 innpå 200 medlemmer i Vanse og de nærmeste sognene. Vekkelsen i Vanse i perioden 1770–1800 er blitt beskrevet av Daniel Tharp som «maaske... den største aandelige Bevægelse i Norge siden Reformationen». Sentrale skikkelser i bevegelsen på Lista var Søren Bugge, Peder Olivarius Bugge og Hans Peter Bau. Etter at Hans Peter Bau sluttet som forstander for Brødremenigheten på Lista i 1830, falt menighetslemmene der gradvis fra inntil menigheten på Lista ikke fantes lenger.

Brødremenigheten etablerte seg i Stavanger på 1820-tallet. Søren Daniel Schiøtz (1796–1863) var en sentral person innen denne bevegelsen.

I Trondheim etablerte herrnhuterne seg i 1830-årene. Menigheten hadde da tilhold blant en liten gruppe kvinner i bydelen Sanden. Etter hvert ble det en sterk konsentrasjon av mennesker tilhørende menigheten på Bakklandet, spesielt i det som etter hvert ble kalt Kristianfeldts gate, oppkalt etter menighetens by i Danmark.

Etter hvert mistet Brødremenigheten oppslutningen i Norge, og omkring 1890 fantes det ikke lengre norske herrnhutermenigheter.

Christiansfeld i Danmark

I Danmark anla Brødremenigheten byen Christiansfeld i 1773. Der har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Der finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens kirkegård. Kirkegården i Christiansfeld er et sentralt element i Per Olov Enquists roman Lewis reise fra 2001, som handler om Lewi Pethrus, grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen.

Se også

Referanser

  1. ^ Aalen, Leiv (1906-1983) (1952). Den unge Zinzendorfs teologi. Oslo: Lutherstiftelsen. 
  2. ^ Weihe, Hans-Jørgen Wallin (24. mai 2022). «Hans Egede». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. desember 2022. 
  3. ^ Diesen, Ingulf (1928-) (1994). Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år. Hovet: Hermon forl. s. 38. ISBN 8273413667. 
  4. ^ Hesselberg, Iver (1780-1844) (1830). Herrnhuterne, eller De evangeliske Brødre: en Mærkværdighed i det attende Aarhundredes Kirkehistorie. Norge - Oslo: Trykt hos Chr. Grøndahl. 
  5. ^ Sudmann, Bernh. (1874-) (1949). Kyrkjesoge for folkeskulen. Oslo: Fonna. s. 74. 
  6. ^ Berentsen, Jan-Martin (1939-) (1990). Teologi og misjon: trekk fra protestantismens historie fram til vårt århundre. Oslo: Luther. s. 43-52. ISBN 8253142269. 
  7. ^ Bloch-Hoell, Nils Egede (23. oktober 2019). «Brødremenigheten». Store norske leksikon. Besøkt 10. januar 2022. 
  8. ^ Øverland, Per (1930-) (1987). Kortere avhandlinger om Brødremenigheten i Norge. Trondheim: P. Øverland. s. 57. 
  9. ^ a b Thrap, Daniel (1908). Brødremenigheden i Norge. Christiania: Jacob Dybwad. s. 52. 
  10. ^ Thrap, Daniel (1908). Brødremenigheden i Norge. Christiania: Jacob Dybwad. s. 42-43. 
  11. ^ Håpnes, Roy Åge (2003). «Bakklandet». Trondheim tar form. Trondheim: EiendomsMegler 1. s. 131. ISBN 82-996-6830-1. 

Eksterne lenker