I den moderne verden har Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003) blitt stadig viktigere. Enten det er på det faglige, arbeidsmessige, sosiale eller kulturelle feltet, har Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003) blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Dens relevans har overskredet geografiske og kulturelle barrierer, og har betydelig innvirkning på folks liv. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003), fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Gjennom detaljert analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten og motsetningene rundt Bydel Uranienborg-Majorstuen (1988–2003), med sikte på å forstå dens rolle i samtidsverdenen ytterligere.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
«Majorstuen» har flere betydninger.
Uranienborg-Majorstuen var en administrativ enhet i Oslo i henhold til den bydelsinndelinga som gjaldt i perioden 1988–2003. Den bestod i hovedsak av området mellom Slottsparken og Frognerparken med ei nordøstlig grense langs Pilestredet og Suhms gate. Arealet var på 2,2 kvadratkilometer, og folketallet var ved århundreskiftet på rundt 23 000.
Bydelens logo var en stilisert bybebyggelse med Uranienborg kirke og Colosseum kino.
Ved bydelsreformen i 2004 gikk området inn i den nye Bydel Frogner.