الاتحاد الأفريقي (arabisk) African Union (engelsk) Union africaine (fransk) União Africana (portugisisk) Unión Africana (spansk) Umoja wa Afrika (swahili) | |||
---|---|---|---|
Flagg | |||
Nasjonalsang «Let Us All Unite and Celebrate Together» | |||
Mørkegrønt: Medlemmer av AU Lysegrønt: Suspenderte medlemmer av AU | |||
Hovedstad | Addis Abeba | ||
Offisielle språk | De jure alle afrikanske språk; de facto Arabisk Engelsk Fransk Portugisisk Spansk Swahili | ||
Styreform | Internasjonal union | ||
- Formann | Mohamed Ould Ghazouani | ||
- Kommisjonsformann | Moussa Faki | ||
- Parlamentspresident | Fortune Z. Charumbira | ||
Lovgivende forsamling | Det panafrikanske parlamentet | ||
Historie | |||
- OAU opprettet | 25. mai 1963 | ||
- Abuja-erklæringen | 3. juni 1991 | ||
- Sirte-erklæringen | 9. juli 2002 | ||
Areal | 29 757 900 km² | ||
Befolkning (2011 est.) | 967 810 000 | ||
- Bef.tetthet | 32,52/km² |
Den afrikanske union (AU) er en samarbeidsorganisasjon mellom 55 stater i Afrika som ble opprettet i 2002. AU er ment å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i denne verdensdelen. Unionen ble opprettet på initiativ fra Libyas tidligere leder Muammar al-Gaddafi den 9. juli 2002 i Durban i Sør-Afrika, og har som uttalt mål om å bli mer dyptgående samarbeid enn dens forløpere, deriblant Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). Organisasjonen første leder var Sør-Afrikas president Thabo Mbeki.
Alle FNs medlemsland i Afrika er medlem i AU etter at Marokko ble medlem i 2017. Landet hadde meldt seg ut av OAU i 1984 i protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innvilget medlemskap.
AU har forlatt OAUs prinsipp om ikke-innblanding i indre statlige anliggender og skal sammen danne en felles fredsstyrke. Den endrede politikken har blant annet resultert i militært nærvær i Darfur i Sudan og Komorene.
AU ble opprettet etter Den europeiske unions (EU) forbilde, men utgjør et mindre omfattende samarbeid enn EU.
I 2003 ble det enighet om et system kalt African Peer Review Mechanism, som omfatter frivillige, nasjonale gjennomganger av styresett for medlemslandene.
Det historiske grunnlaget for Den afrikanske union oppsto i Unionen av afrikanske stater, en tidlig organisasjon som ble etablert av Kwame Nkrumah i 1960, samt påfølgende forsøk på å forene Afrika, inkludert Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU), som ble etablert 25. mai 1963, og Det afrikanske økonomiske fellesskap (AEC) i 1981. Kritikere hevdet at OAU gjorde lite for å beskytte rettighetene og friheten til afrikanske borgere i forhold til sine egne politiske ledere, og organisasjonen fikk tilnavnet «diktatorklubben».
Ideen om å skape Den afrikanske union ble gjenopplivet på midten av 1990-tallet under ledelse av det libyske statsoverhodet Muammar al-Gaddafi. 9. september 1999 signerte stats- og regjeringssjefer i OAU Sirte-erklæringen (oppkalt etter Sirte i Libya), og signaliserte med det ønsket om etablering av en afrikansk union. Erklæringen ble etterfulgt av et toppmøte i Lomé i 2000, der konstitusjonen ble vedtatt, og et i Lusaka i 2001, der planen for gjennomføringen av Den afrikanske union ble vedtatt.
Den afrikanske union ble lansert i Durban 9. juli 2002 av unionens første leder, sørafrikanske Thabo Mbeki, ved den første sesjon i Forsamlingen i Den afrikanske union. Den andre sesjonen i Forsamlingen var i Maputo i 2003, og den tredje i Addis Abeba 6. juli 2004.
Utdypende artikkel: Liste over medlemmer av Den afrikanske union
Alle uavhengige land i Afrika eller i afrikanske farvann, samt Vest-Sahara, er eller har vært medlemmer av AU eller OAU. Marokko forlot OAU i 1984 som protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innlemmet, men ble i 2017 igjen medlem i AU.
Følgende land er medlemmer av Den afrikanske union:
Formannen for Den afrikanske union velges blant medlemslandenes ledere og embetet har et års varighet.