FM-båndet er et kringkastingsbånd på VHF-området og strekker seg fra 87,5 til 108 MHz.
Tidligere dekket det europeiske FM-båndet kun 87,5 MHz til 104 MHz som det kan ses på mange radiomottakere.
Det kalles FM-båndet fordi hensikten er at man kun sender radiofoni via frekvensmodulasjon (FM). Radiofoni via FM har den fordel at den da oppnår mindre støy og forvrengning. Ulempen med FM er at modulasjonsformen krever en større båndbredde for radiokanalene, men det er det plass til på FM-båndet.
Amatørradiostasjonen W1XOJ var den første eksperimentielle FM-radiostasjon som fikk tillatelse av Federal Communications Commission (FCC) i 1937 i USA.
Den første FM-senderen i Norge ble satt i drift på Hanguren på Voss i 1954. Fordi de daværende radioene ikke kunne motta FM-sendinger, ble det montert en adapter på AM-radioene. Først i 1979 gikk FM forbi AM som den dominerende radioteknologien.
Det norske FM-båndet var organisert blant annet i fem landsdekkende tillatelser til FM-radio, kalt FM1 til FM5. De tre første ble brukt av NRK P1, P2 og P3. FM4 ble tidligere brukt av den kommersielle radiostasjonen P4 Radio Hele Norge, men ved utløpet av konsesjonen i 2003 fikk ikke P4 fornyet den. Radio Norge sendte på FM4-nettet frem til 13. desember 2017. FM5 ble brukt av P4 frem til 13. desember 2017, da hele det landsdekkende FM-nettet er slått av. Denne riksdekkende tillatelsen har noe lavere dekningsgrad.
I tillegg til de riksdekkende tillatelsene er Norge også delt opp i 141 områder med totalt 178 sendernett for lokalradio på FM.
De store kanalene forlot det norske FM-nettet i 2017. Lokalradio blir igjen på FM frem til minst 2031