I denne artikkelen skal vi utforske de mest relevante aspektene ved Fennomani, et tema som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Fennomani har gjennom årene representert et diskusjons- og refleksjonspunkt på ulike områder, både faglig og i dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Fennomani vært gjenstand for en rekke undersøkelser, debatter og kontroverser, og har blitt et tema av enorm relevans i dag. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en omfattende og oppdatert visjon av Fennomani, som gir leseren en fullstendig og detaljert oversikt som lar oss forstå betydningen og implikasjonene i dagens samfunn.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Gravsteiner i Tammerfors med det svenske etternavnet Kyander så vel som det finnifiserte Kiianmies.
Fennomani (av latinfennus, og gresk mani'a, «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum». Bevegelsen førte i 1851 til opprettelsen av en lærestol i det finske språk ved Helsingfors universitet og til den generelle anerkjennelsen av finsk som et offisielt språk.
En sentral talsmann for fennomanidoktrinen var Johan Vilhelm Snellman, som i tidsskriftet Saima i årene 1844-1846 formulerte dens teser på en klar og entydig måte. Snellman var påvirket av de tyske nasjonalteoriene og tysk språkpurisme, som hevdet at et folks regelmessige utviklingsgang ble forstyrret av å oppta fremmedelementer i sin herkomst og sitt språk.
