I dag er Fjellerke et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med sin relevans innen sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske sfærer har Fjellerke blitt en konstant tilstedeværelse i livene våre. Enten gjennom teknologiske fremskritt, endringer i regjeringens politikk eller rett og slett dens innvirkning på måten vi samhandler med hverandre på, fortsetter Fjellerke å være et tema for interesse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og betydningen av Fjellerke i dagens samfunn, og hvordan dens innflytelse har formet vår nåtid og fremtid.
Fjellerke (Eremophila alpestris) er en holarktisk utbredt fugl i lerkefamilien (Alaudidae) og inngår som én av kun to arter i slekten Eremophila. Den andre er hornlerke (E. bilopha). De ble tidligere regnet som konspesifikke, og begge særpreges av to hornlignendefjærtufser (som kan reises) på issen. Underarten E. a. flava hekker i Norge.
Taksonomi
Man regner i øyeblikket med hele 42 underarter til fjellerke, som er en kompleks art bestående av flere klader. Flere kan vise seg å være selvstendige arter, mens andre kanskje må defineres som økotyper.
Biologi
Fjellerke blir cirka 16–20 cm lang og veier typisk 28–40 g. Hannene blir noe større og mørkere enn hunnene.
Den globale bestanden er ukjent, men man regner med 100 000–1 000 000 par i Russland og 10 000–100 000 par i Tyrkia. Den europeiske bestanden har blitt estimer til 6 370–18 560 par, hvorav de fleste oppholder seg i Norge. I det nordlige Fennoskandia har arten vært i tilbakegang siden 1950-tallet, spesielt i Finland, og mistanken har blitt rettet mot overbeiting av rein (Rangifer tarandus).
Fjellerker spiser frø, i hekkesesongen spiser de også insekter.
Reiret bygges på marken og hunnen legger fra 2 til 5 egg.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).
^Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av fjellerke Eremophila alpestris for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27806
^abcdefghBeason, R. C. (2020). Horned Lark (Eremophila alpestris), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.horlar.01
^Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Larks (Alaudidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.alaudi1.01
^Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/