| Frying Pan | |||
|---|---|---|---|
_using_one-piece_maple.jpg) Frying Pan av massiv lønn | |||
| Produsent | Rickenbacker (tidligere Ro-Pat-In Corporation) | ||
| Periode | 1931/32-1939 | ||
| Materialer | |||
| Kropp | Aluminium eller lønn | ||
| Hals | Aluminium | ||
| Gripebrett | Aluminium | ||
| Mekanikk | |||
| Bro/stol | Aluminium | ||
| Pickup | Rickenbacker «hestesko»-pickup | ||
Frying Pan er en av de aller første kjente rent elektrisk amplifiserte gitarene, laget i USA i 1931 av George Beauchamp, Paul Barth og Harry Watson som alle jobbet i selskapet National String Instrument Corporation.
Prototyp
Andre elektrisk forsterkede gitarer hadde i tillegg resonanskasse (jazzgitarer/archtop), og man benyttet mikrofoner for at de ikke skulle drukne i andre instrumenter, som for eksempel i storbandensembler. Å forsterke lyden fra strengene helt uten at gitarene hadde noen resonanskasse, var en ny retning, og til dels nødvendig da feedback (at lyden som allerede er forsterket fanges opp på nytt og forsterkes enda en gang i en loop) var et stort problem på gitarer med hul kropp og en vanlig mikrofon.
Prototypen var av massiv lønn, men senere var el-gitaren av aluminium. Hawaiimusikk hadde gjort sitt inntog i USA, og når Frying Pan etter hvert ble laget av aluminium, var gitaren også ment som et instrument som ville passe til denne sjangeren. Beauchamp hadde tidligere deltatt i arbeidet med resonatorgitarer, som også benyttet metall til forsterking av lyden. Man benyttet så en magnetisk pickup som stod i en bue over strengefestet («hestesko»).
Serieproduksjon
Fra 1932 ble Frying Pan serieprodusert av selskapet Ro-Pat-In Corporation som etter hvert byttet navn til Rickenbacker. Gitaren het offisielt Rickenbacker Electro A-22, men fikk økenavnet sitt fordi den lignet på en stekepanne. Mange jobbet med å elektrisk forsterke gitarer på samme tid. Rickenbacker solgte gitaren i flere år før Beauchamp fikk patent på designet i 1937, og det var derfor fritt frem for andre å bruke ideer fra Frying Pan.
Frying Pan ble ingen stor suksess, og produksjonen ble avviklet i 1939. Imidlertid var gitaren med på å peke ut en ny retning, og bare få år senere kom populære gitarer som benyttet lignende prinsipper, og er representanter for den elektriske gitaren slik vi kjenner den i våre dager; Fender Telecaster (1950) og Gibson Les Paul (1952).
Galleri
-
1931: prototype i massiv lønn -
1932: Salgsklar Ro-Pat-In Elektro A25 av aluminium -
1937: George Beauchamps patent
Referanser
- ^ http://www.npr.org/programs/morning/features/patc/electricguitar/.
- ^ «Electrical stringed musical instrument Patent:2089171». Besøkt 17. november 2015.
- ^ Wheeler, Tom (1978). The Guitar Book: A Handbook for Electric & Acoustic Guitarists. Harpercollins. s. 153. ISBN 0-06-014579-X.
Eksterne lenker
- National Public Radio: The Electric Guitar - Present at the Creation, nettstedet npr.org
- Rickenbacker: The Earliest Days of the Electric Guitar Arkivert 24. desember 2005 hos Wayback Machine., nettstedet rickenbacker.com