Hepburn

Temaet Hepburn har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Fra opprinnelsen til i dag har Hepburn spilt en betydelig rolle i ulike sider av samfunnet. For å bedre forstå dette emnet, er det viktig å fordype seg i historien, dens implikasjoner og dens innvirkning i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil ulike perspektiver på Hepburn bli tatt opp, med det formål å tilby en helhetlig visjon som lar leserne tilegne seg en mer fullstendig og berikende forståelse av dette emnet.
Rōmaji

Hepburn
Kunrei
Nihon

Hepburn er et romaniseringssystem (ヘボン式ローマ字, Hebon-shiki Rōmaji oppkalt etter James Curtis Hepburn, som utviklet det for å gjengi lydene fra japansk i det latinske alfabet i den tredje utgave i hans japansk–engelske ordbok av 1887. Systemet ble opprinnelig anbefalt av The Society for the Romanization of the Japanese Alphabet Arkivert 12. desember 2015 hos Wayback Machine. (羅馬字会 Rōmajikai) i 1885. Hepburnsystemet ble senere modifisert og kalt Shūsei Hebon-shiki Rōmaji (修正ヘボン式ローマ字). Denne versjonen ble tidligere omtalt som Hyōjun-shiki Rōmaji (標準式ローマ字) (standard stil).

Den opprinnelige og de reviderte varianter av Hepburn er forblitt det aller mest brukte for transkripsjon av japansk. Det er basert på engelsk fonologi, og det betyr at noen med engelsktalende bakgrunn som er ukjent med japansk i regelen vil uttale ordene mer korrekt enn dersom transkripsjonen hadde vært foretatt med et av de konkurrerende romaniseringssystemet Kunrei-shiki Rōmaji eller Nihon-shiki Rōmaji. Også japanere som er kjent med det romerske alfabet etter å ha studert engelsk vil finne Hepburn lettere i en engelsk kontekst enn Kunrei.

Den eneste nevneverdige ulempen med Hepburn er at den til tider kan virke lite grammatisk. Regelmessige verb kan bl.a. bli bøyd uregelmessig, og virker derfor litt forvirrende og ulogisk.