Innlandshav

I dagens verden har Innlandshav blitt et tema med økende interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens relevans varierer fra den personlige til den profesjonelle sfæren, og påvirker ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Innlandshav fått enda større betydning, og generert debatter, forskning og utvikling som har forandret måten vi oppfatter og nærmer oss dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Innlandshav, for å fordype oss i dens relevans og implikasjoner i dagens verden.

Et innlandshav, grunnhav, eller epikontinentalhav, er et grunt hav som dekker sentrale deler av et kontinent i tidsperioder med høyt havnivå, som følge av marine transgresjoner. I vår tid står kontinentene høyt, havnivået er lavt, og det er få innlandshav. Eksempler på dagens innlandshav er Kaspihavet, Persiagulfen, Hudsonbukta og Østersjøen, og også Sørkinahavet, som nå dekker Sundasokkelen.

På en geologisk tidsskala har innlandshav vært både mer vanlige og større i utstrekning:

  • På samme tid var store deler av slettelandet i de nordlige delene av dagens Frankrike og Tyskland dekt av et innlandshav, hvor kritt-avleiringene som ga navn til kritt-perioden ble dannet.
  • Amazonas rant opprinnelig ut i Stillehavet, men da Andesfjellene hevet seg for rundt 15 millioner år siden ble utløpet mot vest blokkert. Et stort innlandshav dannet seg, som til tider hadde avløp nordover mot det nåværende Venezuela, før det etterhvert fant sitt nåværende utløp mot Atlanterhavet.

Se også

Eksterne lenker