Johan Kielland Bergwitz

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Johan Kielland Bergwitz og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til sin relevans i dag har Johan Kielland Bergwitz vært gjenstand for studier og interesse av akademikere, forskere og entusiaster fra ulike disipliner. Denne artikkelen tar sikte på å analysere påvirkningen av Johan Kielland Bergwitz på ulike aspekter av våre daglige liv, så vel som dens rolle i å forme vår kultur, verdier og tro. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi utforske de mange fasettene til Johan Kielland Bergwitz, og belyse dens betydning og betydning i samtidens kontekst.
Johan Kielland Bergwitz
Født2. juli 1874Rediger på Wikidata
Død1948Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHistoriker, jurist, arkivar Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Johan Kielland Bergwitz (født 1874 i Christiania, død 1948) var en norsk historiker, avisredaktør og statsarkivar. Han var opprinnelig utdannet jurist, men slo senere inn på historiske studier og var statsarkivar ved Statsarkivet i Trondheim fra 1925 til 1934 og ved Statsarkivet i Oslo fra 1934 til 1940. Hans interesseområder omfattet slektshistorie, lokalhistorie, Henrik Ibsens biografi og norsk tidlig moderne historie med særlig vekt på fremveksten av eneveldet. Blant hans bøker var Henrik Ibsen i sin avstamning (1916), Fra adelsstyre til enevælde i Norge (1918) og Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad (1924).

Karriere

Bergwitz ble cand.jur. i 1897 og fikk bevilling som overrettssakfører (advokat) samme år. Han var administrerende direktør for A/S Grefsen Sanatorium 1898–1901, for Kristiania Sparebank 1901–1903, og formann i direksjonen i A/S Kristiania Adressebok 1901–03.

Allerede fra studiedagene var han interessert i genealogi, og han utgav stamtavler over familiene Bergwitz, Jarmann, Krog, Wulfsberg, Hauff og Hans Nilsen Hauges slekt. Fra 1904 til 1910 var han redaktør for jubileumsbøker for studenter. Videre utgav han by- og bygdebøker for Onsø (1915), Grimstad (1916), Gjerdrum (1917) og Kongsberg (1921–24). Han utgav også verk om Henrik Ibsen og om fremveksten av eneveldet i Norge. I 1925 ble han utnevnt til statsarkivar i Trondheim, og han var statsarkivar i Oslo 1934–1940.

Han var fra 1916 til 1921 eier og redaktør for Folkebladet, der han markerte seg med radikale (progressive) synspunkter.

Bibliografi

  • «Den norske Gejstlighed og Arvehyldningen 1661», Norsk teologisk Tidsskrift, 1911
  • Onsø Herred 1814–1914 (1915)
  • Grimstad 1800–1850 som Type paa norsk Smaaby med innledningen «Henrik Ibsens Ophold i Grimstad» (1916)
  • Henrik Ibsen i sin avstamning (1916)
  • Fra adelsstyre til enevælde i Norge (1918)
  • Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624–1924 (2 bind, 1924)

Referanser

  1. ^ BIBSYS, oppført som Joh. K. Bergwitz, NORAF-ID 90271707, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Open Library-ID OL7447329A
  3. ^ Johan Kielland Bergwitz i SNL