Kabinett

I denne artikkelen vil virkningen av Kabinett på dagens samfunn bli behandlet, og analysere dets økonomiske, sosiale og kulturelle implikasjoner. Kabinett har blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten, på grunn av sin relevans i dagens verden. Gjennom de neste avsnittene vil utviklingen av Kabinett over tid, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, bli utforsket. Likeledes vil de ulike meningene og standpunktene om Kabinett bli undersøkt, med sikte på å tilby en helhetlig og flerfoldig visjon om dette fenomenet.
Østerriksk kabinettmøte i 1977
Gresk kabinettmøte i 2009
Det britiske kabinettets møtebord

Et kabinett er en forsamling av fremstående medlemmer av en regjering. I noen land, f.eks. Norge, brukes betegnelser som statsråd eller lignende.

I noen land, særlig land med parlamentarisme, er det kabinettet som samlet bestemmer regjeringens politiske mål og retning, spesielt med tanke på lovgivning vedtatt av parlamentet. I andre land, som USA, har kabinettet liten felles makt eller innflytelse på lovgivning, og fungerer isteden som et rådgivende organ for statssjefen. I noen land må kabinettet utpekes fra medlemmer av den lovgivende forsamling.

I de fleste land har kabinettmedlemmer tittelen minister, og hver av dem er ansvarlig for en portefølje («handelsminister», osv.). I noen land brukes tittelen sekretær eller statssekretær. Den daglige rollen for kabinettmedlemmer består i å lede et segment av det nasjonale byråkratiet.

Historisk sett er kabinetter etterfølgere av kongelige råd.

I Norge er kabinettet det samme som Statsrådet, og i snever forstand også regjeringen.

Kabinettstyre under Eneveldet

Kabinettstyre var en regjeringsform som ble benyttet under det danske Eneveldet. Betegnelsen kommer av at kongen regjerte direkte fra sitt eget kontor, kabinettet. Via sin kabinettsekretær sendte kongen ordre direkte til statsadministrasjonen, og altså utenom statsrådet.

Kabinettsekretær er tittelen på den person som står for en regents eller fyrstes personlige korrespondanse og kontorhold. Under eneveldet i Danmark var det i perioder den mektigste posisjon etter kongens.

Se også