Klaus Kinkel | |||
---|---|---|---|
Født | 17. des. 1936 Metzingen (Nazi-Tyskland, Den frie folkestaten Württemberg) | ||
Død | 4. mars 2019 (82 år) Sankt Augustin | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Dr.juris (1964) (utdannet ved: Universität zu Köln) | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen (–1960) (studieretning: juss) Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Universität zu Köln Gymnasium Hechingen (–1956) (akademisk grad: abitur) | ||
Parti | Freie Demokratische Partei (1991–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | AV Guestfalia Tübingen | ||
Utmerkelser | Reinhold Maier-Medaille (2005) Order of Freedom | ||
Klaus Kinkel (født 17. desember 1936 i Metzingen i Baden-Württemberg i Tyskland, død 4. mars 2019 i Sankt Augustin) var en tysk politiker (FDP) og statstjenestemann. Han var justisminister, utenriksminister og visekansler i Helmut Kohls regjering.
Han beskrives som en politisk liberaler og sto som utenriksminister for en mer selvbevisst tysk holdning. Kinkel var en av Tysklands ledende politikere i forbindelse med innlemming av de østlige delstatene, krigen i Jugoslavia og utviklingen av EU på 1990-tallet. Kinkel ble partimedlem i 1991. Han trakk seg fra politikken i 2002.
Kinkel ble født inn i en katolsk familie. Hans far, som i 1946 kom hjem fra sovjetisk krigsfangenskap, var indremedisiner og kardiolog.
Kinkel tok sin abitur ved Staatliches Gymnasium Hechingen og studerte jus ved universitetene i Tübingen, Bonn og Köln. Han tok sin første juridiske statseksamen i Tübingen, den andre i Stuttgart og ble deretter dr. jur. i 1964. Han begynte som tjenestemann i delstaten Baden-Württemberg og gikk i 1968 over til Forbundsrepublikkens innenriksdepartement. Der ble han taleskriver for Hans-Dietrich Genscher som i mange år var hans politiske mentor.
Fra 1979 til 1982 var han president for BND (etterretningstjenesten, Bundesnachrichtendienst). I oktober 1982 ble han under Hans A. Engelhard utnevnt til statssekretær i Tysklands justisdepartement. Etter forbundsdagsvalget i 1990 ble han den 18. januar 1991 justisminister, under forbundskansler Helmut Kohl. Det skjedde etter at FDP uventet hadde avvist Kohls nominasjon av Irmgard Schwaetzer.[trenger referanse]
Han ble medlem av FDP i 1991 og var medlem av parlamentet fra 1994 til 2002.
Han forble justisminister til mai 1992. Som justisminister arbeidet han for å få hjemsendt fra Chile den tidligere østtyske lederen, Erich Honecker, slik at han kunne stilles for retten. Han engasjerte seg også i forhandlinger med terroristgruppen Rote Armé Fraktion, og lyktes i å få dem til å ta avstand fra voldsbruk.
Kinkel ble deretter utenriksminister frem til regjeringen Kohl gikk av i 1998. Han var en nøkkelfigur ved opprettelsen av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og bidro vesentlig til utformingen av dets statutter. Han forsøkte også, uten hell, å få vedtatt en resolusjon under et møte for EFs utenriksministre om at hvert av medlemslandene skulle ta i mot flere flyktninger fra Balkan.
Han ble også visekansler etter at Jürgen Möllemann gikk av i 1993.