Krigsdeltagerforbundets hederstegn

I denne artikkelen vil vi utforske Krigsdeltagerforbundets hederstegn fra ulike perspektiver, og analysere dens betydning, innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Krigsdeltagerforbundets hederstegn vært gjenstand for interesse og debatt blant eksperter, akademikere og hobbyfolk. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å belyse de mindre kjente sidene ved Krigsdeltagerforbundets hederstegn, samt synliggjøre dens innflytelse på så varierte felt som vitenskap, kultur, teknologi eller samfunnet generelt. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss de mange fasettene til Krigsdeltagerforbundets hederstegn for å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.
Båndstripe for Krigsdeltagerforbundets hederstegn

Krigsdeltagerforbundets hederstegn er en norsk utmerkelse, som ble tildelt av Krigsdeltagerforbundet. Utmerkelsen er godkjent til bruk på norsk militær uniform og klassifiseres i gruppe 4 «andre norske utmerkelser». Hederstegnet ble innstiftet i 1968.

Krigsdeltagerforbundets hederstegn er utformet som et hvitemaljert sirkulært bånd som er brutt nederst, der et opprett sverd i gull er plassert med hjaltet i åpningen av det brutte båndet. Båndet har innskriften «KRIGSDELTAGERFORBUNDET» i gull bokstaver. Klingen av sverdet strekker seg over midtmedaljongen og under båndet slik at spissen stikker opp i overkant av båndet. Midtmedaljongen er svart og uten motiv. Medaljen er opphengt i et blått bånd.

Krigsdeltagerforbundet ble etablert 5. mai 1947 for å fremme interessene til og fellesskapet mellom dem som hadde deltatt på norsk side i den andre verdenskrig. Forbundets hederstegn ble tildelt dem som hadde ytt særlig viktige bidrag til organisasjonen og dens sak.

Kong Harald er tildelt Krigsdeltagerforbundets hederstegn.

Referanser

  1. ^ Jf. oversikt i f-xtra, nr. 1, 2009, s. 15, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
  2. ^ «Andre norske dekorasjoner», f-xtra, nr. 1, 2009, s. 13, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.

Litteratur