Lundariket

I dagens verden spiller Lundariket en avgjørende rolle i samfunnet vårt. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Lundariket vært gjenstand for konstant debatt og analyser. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Lundariket og dens relevans i våre daglige liv. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen vil vi undersøke hvordan Lundariket har formet verden vi kjenner. I tillegg vil vi vurdere dens fremtidige implikasjoner og hvordan den kan fortsette å transformere samfunnet vårt i flere tiår fremover.

Lundariket eller kongedømmet Lunda var en stat det som nå er Kongo-Kinshasa, Angola og Zambia i Afrika mellom omkring 1665 og 1887. Rikets kjerneområde var Katanga i nåværende sørlige Kongo-Kinshasa, og den herskende klassen var etniske lunda.

I sin storhetstid på 1800-tallet dekket riket et område på cirka 300 000 km². Da riket ekspanderte antok det formen av en konføderasjon, der erobrede riker fikk beholde et visst selvstyre, men måtte betale skatt til sentralmakten. Lundahoffet hadde nære kontakter med kongedømmet Luba, og de båndene ble styrket ved ekteskap mellom herskerfamiliene.

Riket falt sammen under tsjokvenes invasjonskrig på 1800-tallet. Tsjokvene hadde håndildvåpen og var militært sterkere enn lundastyrkene. Sentralstyret brøt sammen og lokale lundaledere fikk sin makt innskrenket. På slutten av 1800-tallet ble det tidligere Lundariket delt mellom den portugisiske kolonien Angola, kong Leopold IIs personlige koloni Fristaten Kongo (nåværende Kongo-Kinshasa) og britiske Nordvest-Rhodesia (senere Nord-Rhodesia, nåværende Zambia).

Regentliste

Fra og med Mbala I Yaav har lundaherskerne tittelen Mwaant Yaav.

Kongedømmet Lunda:

Lundariket:

Litteratur

  • Pogge: Im Reich des Muata Jamwo, Berlin 1880
  • Buchner, Max: Das Reich des Muata Jamwo. In: "Deutsche Geographische Blätter", Bremen 1883