Makk

Makk er et tema som har fanget folks oppmerksomhet gjennom årene. Med sin innvirkning på samfunn og kultur har dette temaet skapt konstant debatt og satt spor i historien. Fra opprinnelsen til dagens trender har Makk utviklet seg og opprettholdt sin relevans i ulike sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og perspektivene knyttet til Makk, undersøke dens innflytelse på ulike områder og dens rolle i hverdagen.
Meitemarker er leddormer.

Makk eller mark betegner avlange, krypende virvelløse dyr. Typiske makk er leddormer, flatormer eller rundormer. Systematisk sett er begrepet av liten verdi og brukes ikke lenger i den biologiske nomenklaturen. Grunnen til dette er at mange makkgrupper ikke er nær beslektet med hverandre. En avlang (ormelignende) kroppsform har oppstått mange ganger uavhengig i dyrenes evolusjon, ofte som tilpasning til et krypende eller borende liv i myke sedimenter. Videre har denne kroppsformen også gått tapt mange ganger uavhengig, ved at for eksempel lemmer ble utviklet. Stamarten til samtlige av de tosidig symmetriske dyrene var for eksempel høyst sannsynlig ormeformet. Ut ifra denne stamformen har både bløtdyr, leddyr, pigghuder, ryggstrengdyr og andre grupper utviklet andre kroppsformer.

I eldre systematikk (for eksempel hos Linné) finner man derimot ofte makk (latin «Vermes») som en systematisk gruppe. Men en slik gruppe er altså et svært kunstig samlebegrep som ikke sier noe om slektskap.

Makk og mark brukes også om ulike larveformer av dyr som i voksenstadiet ikke omtales som makk, f.eks. flue-, bille- eller sommerfugllarver.