Max Emil Gustav Rook

I dagens verden har Max Emil Gustav Rook blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, politikken, teknologien eller kulturen, har Max Emil Gustav Rook posisjonert seg som et nøkkelpunkt i diskusjonen og analysen av ulike aspekter av det moderne livet. Siden oppstarten har Max Emil Gustav Rook vekket nysgjerrighet og debatt, generert motstridende meninger og oppmuntret søket etter løsninger og innovasjoner. Opp gjennom historien har Max Emil Gustav Rook vært hovedpersonen i utallige betydningsfulle hendelser, som markerer et før og etter i måten ulike temaer blir unnfanget og tatt opp. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene og fasettene til Max Emil Gustav Rook, og analysere dens betydning og implikasjoner i den moderne verden.
Max Emil Gustav Rook
Født24. juni 1888Rediger på Wikidata
Steglitz-Zehlendorf
Død4. juni 1946Rediger på Wikidata (57 år)
Bergenhus festning
Skuddsår
BeskjeftigelseMurer (1917–1931), efterretningsagent (1940–1945) Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling (1942–1945)
NasjonalitetNorge (1928–1946)
Det tyske keiserrike (1888–1928)
Medlem avSicherheitsdienst
TroskapNazi-Tyskland
Dømt forKrigsforbrytelse
Deltok iAndre verdenskrig

Max Emil Gustav Rook (født 24. juni 1888 i Berlin-Steglitz, død 4. juni 1946 i Bergen i Norge) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928. I okkupasjonsårene var han tjenestemann for SIPO og drev tortur av fanger. Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet

Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913 og hadde fire voksne barn (født 1918–1924). Han drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931.[trenger referanse] Etter den tid hadde han arbeidet som murer i flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men som norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen.

Rook ble raskt beryktet som en av de mest voldelige og brutale forhørerne, og fremsto nærmest som sadistisk. Han ledet avhørene og deltok i omfattende tortur av flere norske arrestanter.

Rook ble domfelt av en enstemmig Gulating lagmannsrett 12. februar 1946 for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Rook anket til Høyesterett som enstemmig avslo anken. Etter at Rook hadde søkt Kongen i statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31. mai 1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av politiinspektør Ingebret Drag 5. juni 1946.

Referanser

  1. ^ a b «Bergens Arbeiderblad 1946.05.16». Norge;Vestland;;Bergen;. s. 4. 
  2. ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 868-78 - Kagge Forlag 2014
  3. ^ Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Gestapo 1940-1945, s. 914 - Kagge Forlag 2014
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot