Mosdyr

Temaet for Mosdyr er et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Fra sin opprinnelse til i dag har Mosdyr fanget oppmerksomheten til mennesker fra forskjellige felt, enten det er på grunn av dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i historien eller dets innflytelse på menneskers daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen Mosdyr har spilt over tid, samt dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen, vil vi undersøke hvordan Mosdyr har påvirket ulike områder av livet, og hva fremtiden bringer for det. Gjennom detaljert analyse og et kritisk perspektiv tar vi sikte på å belyse de mest relevante aspektene ved Mosdyr, og dermed tilby leseren en dypere forståelse av dette fascinerende temaet.
Mosdyr
Mikroskopisk opptak av et ferskvannsmosdyr (Phylactolaemata). Man ser tentakelkronen.
Nomenklatur
Bryozoa,
Ectoprocta
Populærnavn
mosdyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeProtostomier
Økologi
Antall arter: ¤
Habitat: i havet og ferskvann
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
Det karakteristiske «overtrekket» en mosdyrkoloni lager på f.eks. alger. Denne kolonien av arten Membranipora membranacea er imidlertid død, bare «eskene» står igjen.

Mosdyr er en rekke av små vannlevende, fastsittende dyr. Enkeltdyrene er vanligvis under 1 mm store, men de lever i kolonier som kan bli mange centimeter store (opptil 1 m). Dyrenes bakkropp danner et eskeformet skall (kalt zooecium), som hele dyret kan trekke seg tilbake i.

Koloniene består av mange slike zooecier som sitter tett i tett, og kan danne et hvit- eller gråaktig «belegg» på steiner, muslingskall, krepsdyr eller alger. De fleste artene er marine, men klassen Phylactolaemata lever i ferskvann.

Mosdyrene har et coelom, men mangler et sirkulasjonssystem og ekskresjonssystem. Forkroppen danner en tentakelkrans som dyrene filtrerer vannet med, for å livnære seg på organiske partikler og plankton. Tarmkanalen er U-formet, slik at endetarmsåpningen også ligger på forkroppen.

Til forskjell fra kamptozoene, som ligner litt i sin kroppsbygning, munner endetarmen ikke i tentakkelkransen. Dette er bakgrunnen for det vitenskapelige navnet Ectoprocta (gresk ektos = «utenfor», proktos = endetarmsåpning). Kamptozoer ble til tider betegnet som «Bryozoa Entoprocta» (entos = «innenfor»). I dag har man gått bort ifra å sammenfatte disse to gruppene.

Tidligere antok man at mosdyr var nærmest beslektet med armfotinger og foronider, og at de stod nærmere deuterostomiene enn protostomiene. Nyere fylogenetisk forskning har vist at de hører til protostomiene, men de nøyaktige slektskapsforholdene er ikke klarlagt ennå.

Mosdyr har en karakteristisk, lueformet larve (cyphonautes).

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot