Okeanidene

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Okeanidene på det moderne samfunnet. Okeanidene har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid, og dens påvirkning spenner over et bredt spekter av sammenhenger. Fra den kulturelle til den politiske sfæren har Okeanidene satt preg på alle sider ved samtiden. I løpet av de neste sidene vil vi undersøke hvordan Okeanidene har formet våre oppfatninger, atferd og relasjoner, og vurdere dens rolle i å forme verden vi bor i i dag.
Okeanida Doris på en hippokampos. Relieff fra 100-tallet f.Kr.
Evrynome avbilda til venstre på en vase fra ca. 400 f.Kr.
Okeanider malt av Gustave Doré på 1860-tallet.

Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys. De er regnet blant nymfene og hver av dem var skytsguder for bestemte elver, kilder, lunder og hav. En del av dem var nært assosiert med titangudene, slike som Kalypso, Klymene, Asia, Elektra, eller personfiserte abstrakte konsepter, som Tyche, Peitho.

En av disse mange døtrene er også sagt å ha vært gemalinnen til guden Poseidon, ofte nevnt som sjøgudinnen Amfitrite, men oftest nevnt som en av nereidene.

Okeanos og Tethys hadde også 3000 sønner, elvegudene potamoene (Ποταμοί, Potamoi «elver»), som ble far til najadene. Selv om en del kilder begrenser begrepene «okeanidene» til døtrene, er det andre som inkluderer både sønnene og døtrene i dette.

Den greske forfatteret Hesiod har i sitt verk Theogonien en liste over Okeanidene.

Den finske komponisten Jean Sibelius skrev et orkesterverk kalt for Aallottaret (Okeanidene) i 1914.

Referanser

  1. ^ Hesiod: Theogonien, 346 ff
  2. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 1.8
  3. ^ Hesiod: Theogonien 243; Bibliotheca 1.11
  4. ^ Hesiod: Theogonien 337
  5. ^ Hyginus: Fabulæ, forordet.
  6. ^ The Oceanides (Aallottaret), tone poem for orchestra, Op. 73, Allmusic

Eksterne lenker