Okeanidene (gammelgresk: Ὠκεανίδες, flertall av: Ὠκεανίς) var i gresk mytologi de 3000 døtrene til titanene Okeanos og Tethys. De er regnet blant nymfene og hver av dem var skytsguder for bestemte elver, kilder, lunder og hav. En del av dem var nært assosiert med titangudene, slike som Kalypso, Klymene, Asia, Elektra, eller personfiserte abstrakte konsepter, som Tyche, Peitho.
En av disse mange døtrene er også sagt å ha vært gemalinnen til guden Poseidon, ofte nevnt som sjøgudinnen Amfitrite, men oftest nevnt som en av nereidene.
Okeanos og Tethys hadde også 3000 sønner, elvegudene potamoene (Ποταμοί, Potamoi «elver»), som ble far til najadene. Selv om en del kilder begrenser begrepene «okeanidene» til døtrene, er det andre som inkluderer både sønnene og døtrene i dette.
Den greske forfatteret Hesiod har i sitt verk Theogonien en liste over Okeanidene.
Den finske komponisten Jean Sibelius skrev et orkesterverk kalt for Aallottaret (Okeanidene) i 1914.
Referanser
- ^ Hesiod: Theogonien, 346 ff
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 1.8
- ^ Hesiod: Theogonien 243; Bibliotheca 1.11
- ^ Hesiod: Theogonien 337
- ^ Hyginus: Fabulæ, forordet.
- ^ The Oceanides (Aallottaret), tone poem for orchestra, Op. 73, Allmusic
Eksterne lenker
- «Oceanides», Theoi Project