Operasjon Uranus

I dagens verden har Operasjon Uranus blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på ulike områder, har Operasjon Uranus fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til individer i alle aldre og yrker. Gjennom årene har Operasjon Uranus vært gjenstand for debatt, analyser og studier, og generert en stor mengde informasjon og meninger om den. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene, perspektivene og mulige implikasjonene av Operasjon Uranus, og ta for oss viktigheten fra ulike perspektiver og tilby et omfattende syn på emnet.
Kart over de sovjetiske offensivene Uranus, Mars og Saturn, november 1942 til mars 1943
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kyiv 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKyiv  2Kamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Operasjon Uranus (russisk: Операция Уран, Operatsiya Uran), var kodenavnet for den sovjetiske strategiske operasjonen under andre verdenskrig som førte til omringningen av den 6. tyske armé, den 2. og 4. rumenske armé, samt deler av den tyske 4. panserarmé. Operasjonen var en del av slaget om Stalingrad, og hadde til formål å bekjempe de tyske troppene i og rundt Stalingrad. Den sovjetiske offensiven begynte 19. november 1942, og aksemaktenes styrker i Stalingrad ble isolert ved at omringningen ble sluttet 23. november.

Bakgrunn

Kartskisse over de sovjetiske styrkenes fremrykking i operasjon Uranus, november 1942 (større kart)
Situasjonen i desember 1942 (større kart)

Planleggingen av operasjon Uranus begynte i september 1942. Sentralt i planen var at det skulle brukes minimalt med sovjetiske tropper i selve Stalingrad, kun nok til å unngå at vestbredden av Volga gikk tapt. Den sovjetiske fremrykkingen og omringningen fra nordvest og sørøst skulle skje så langt vekk fra selve Stalingrad at tyske avdelinger derfra ikke kunne gripe inn. Samtidig ble det utarbeidet planer for å omringe og bekjempe armégruppe sentrum (tysk: Heeresgruppe Mitte), samt de tyske troppene i Kaukasus. Den røde armé dro fordel av den tyske hærens dårlige vinterforberedelser, at dens tropper i den sørlige delen av Sovjetunionen hadde trengt for langt frem, og de mindre kampdyktige rumenske troppene ble brukt til å bevokte flankene. Den sovjetiske offensivens utgangspunkt ble direkte mot de rumenske troppene, som ikke hadde utstyr til å bekjempe sovjetiske stridsvogner.

Offensiven startet fra nordvest, med kraftig artilleribeskytning, den 19. november 1942. De sovjetiske styrkene angrep aksemaktenes svake flanker og omringet raskt Stalingrad. Den 23. november møttes sovjetstyrkene ved Kalatsj-na-Donu og aksemaktenes styrker var avskåret.

Referanser

  1. ^ Beevor 2002, s. 204
  2. ^ Beevor 2002, s. 205
  3. ^ Beevor 2002, s. 209
  4. ^ Winchester 2014, s. 171
  5. ^ Beevor 2002, s. 221–222
  6. ^ Beevor 2002, s. 235–236
  7. ^ Turner 2013, s. 149–150
  8. ^ Winchester 2014, s. 179

Kilder

Norsk
Engelsk

Eksterne lenker