.svg)
Polens flagg består av to like store horisontale felt, et hvitt øverst og et rødt nederst.
Fargene rødt og hvitt har blitt benyttet som polske farger siden 1200-tallet, og ble offisielt vedtatt som nasjonalfarger i 1831. Disse fargene er sammen med Den hvite ørnen og nasjonalsangen konstitusjonelle symboler for landet. I polsk heraldikk er fargenes plassering i forhold til hverandre viktig, slik at den høyest prioriterte fargen skal høyest opp fra bakken. I det polske flaggets tilfelle er dette hvitt, da denne fargen symboliserer den hvite, polske ørnen.
Den hvite ørnen forekommer på mynter fra kong Bolesławs tid, og var i begynnelsen piastenes familievåpen. Den hvite ørnen ble gjort til nasjonalsymbol av Przemysł II i 1295.
Det nåværende flagget ble tatt i bruk i forbindelse med Polens selvstendighet etter første verdenskrig og offisielt fra 1. august 1919. 2. mai er flaggets dag. I Folkerepublikken Polen fra 1956 til 1990 var ørnen i det røde skjoldet uten krone.
Tidligere flagg
- Kongress-Polens flagg (1815–1915) besto av Polens riksvåpen øverst i venstre hjørne på et hvitt flagg med et blått Andreaskors.
Se også
- Polens nasjonalsang Mazurek Dąbrowskiego
- Polens riksvåpen