Preteritum

I den vide verden av Preteritum finner vi et mangfold av aspekter og tilnærminger som inviterer oss til å utforske og forstå videre. Fra dets innvirkning på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Preteritum vært gjenstand for en rekke debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige fasettene til Preteritum, og fremheve dens betydning og innflytelse på forskjellige felt. Gjennom en detaljert analyse vil vi utforske implikasjonene og konsekvensene knyttet til Preteritum, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon om dette fascinerende temaet.

Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde. I talt norsk og radikalt bokmål brukes mest -a i stedet for -et. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.

Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!».

Eksempler på preteritum:

Infinitiv Preteritum Sterkt/svakt
Å spise Spiste Svakt
Å pusse Pusset Svakt
Å pusse Pussa Svakt
Å prøve Prøvde Svakt
Å bo Bodde Svakt
Å gå Gikk Sterkt
Å være Var Sterkt
Å sitte Satt Sterkt
Å slåss Sloss Sterkt

Referanser

  1. ^ Tor Guttu. «Forskjellene mellom riksmål og bokmål». Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. 
  2. ^ Faarlund, Jan Terje (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200225690. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot