Temaet
Riksdansk er et tema som har vekket interesse og debatt i en rekke miljøer, fra akademikere og eksperter til vanlige mennesker. Dette emnet har vært gjenstand for uttømmende studier, lidenskapelige diskusjoner og dype refleksjoner rundt om i verden. Over tid har
Riksdansk vært en integrert del av samfunnet og har spilt en avgjørende rolle i livet til mange mennesker. Fra dens innvirkning på kultur og historie, til dens innflytelse på teknologi og vitenskap, har
Riksdansk satt et uutslettelig preg på menneskeheten. I denne artikkelen vil vi utforske høydepunktene og relevante aspekter ved
Riksdansk, og diskutere viktigheten i den nåværende konteksten.
Riksdansk (dansk: rigsdansk) er det standardiserte danske talespråket. Tidligere var det den eneste variant av dansk som var tillatt brukt i radio og TV. Siden 1970-tallet er riksdansk svekket, samtidig med at de danske dialektene i stigende grad har nærmet seg riksdansk.
Historisk betraktet er riksdansk den dialekten som ble talt av borgerskapet i København og Malmö, og det er en dialekt som primært er basert på sjællandsk og (til 1658) skånsk
.
Riksdansk er ikke en statisk dialekt, men et språk i rivende utvikling, ikke minst på det lydlige område:
- r er blitt vokalisert etter vokaler.
- Vokalen a er blitt lukket ("fladt")
- Kort o er blitt åpnet (= å).
- De fleste vokaler er blitt betydelig åpnere etter og foran r; motsetningen mellom e/æ og a er blitt opphevet i lukket stavelse foran dentaler og labialer, f.eks. ret = rat, kræft = kraft.
- Forskjellen mellom korte og lange vokaler er opphevet foran bløt d.
Der er en voksende forskjell på dansk rettskriving og den aktuelle uttalen av språket. Rettskrivingen ble fastlagt på 1800-tallet (med mindre revisjoner i løpet av 1900-tallet), men den er basert på den praksis som har vært noenlunde konstant siden 1500-tallet.
Referanser
Eksterne lenker