Romanias riksvåpen

I dagens verden har Romanias riksvåpen fått enestående relevans. Enten det er en persons historie, en analyse av et dypt emne, markeringen av en viktig dato eller noe annet, har Romanias riksvåpen fanget oppmerksomheten til millioner av individer over hele verden. Betydningen av Romanias riksvåpen har overskredet grenser og kulturelle barrierer, og har blitt et tema for diskusjon og debatt på flere områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Romanias riksvåpen og dens innvirkning på dagens samfunn, og analysere dens relevans og betydning i ulike sammenhenger.
Romanias riksvåpen

Romanias riksvåpen ble vedtatt i sin nåværende from av nasjonalforsamlingen 10. september 1992.

Riksvåpenet er et blått skjold med en gull ørn med røde klør og nebb. Ørnen holder et kors i nebbet, et sverd i høyre klo og et septer i venstre klo. Ørnen er dokumentert brukt første gang av Vladislav I av Valkia 1368. Sverdet symboliserer Moldovas legendariske fyrste Stefan III (1437–1504). Septeret står for Mikael den modige som i 1600, for første gang, forente de rumenske fyrstedømmene Transilvania, Valakia og Moldova i en kortvarig union.

På ørnen er det et hjerteskjold med fem felter. Hvert av feltene har våpenet til en av de historiske rumenske provinsene.

  • Første felt representerer Valakia: I blått den samme ørnen som i hovedskjoldet, omgitt av en sol og en halvmåne.
  • Fjerde felt står for Transilvania, medregnet grenseområdene Maramureș' og Crișana. Feltet er igjen delt i blått og gull av en smal rød bjelke. I øverste felt en oppstigende sølv ørn under en sol og en halvmåne. I nederste felt er Transilvanias syv (4 over 3) røde tårn (borger) (Siebenbürgen).


Historisk utvikling

Riksvåpenet var opprinnelig kongedømmet Romanias våpen fra 1921. I ny form er kongekronen fjernet. Kongehusets, Huset Hohenzollerns, kvadrerte skjold er også fjernet.