Signatur (navnetrekk)

I dag fortsetter Signatur (navnetrekk) å være et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker rundt om i verden. I flere tiår har Signatur (navnetrekk) vært gjenstand for debatter, forskning og diskusjoner på ulike kunnskapsområder, så vel som i samfunnet for øvrig. Dens innvirkning og betydning gjør det til et tema for konstant studier og refleksjon, som fortsetter å generere nye perspektiver, oppdagelser og synspunkter. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Signatur (navnetrekk), dens innflytelse på ulike felt og dens betydning i dag.

En signatur (latin signare, «tegn»), navnetrekk eller autograf er et håndskrevet navn, kallenavn eller eventuelt også symbol som for eksempel «X», mye brukt av analfabeter. Dette skrives for å få et identitetsbevis, vanligvis som et samtykke eller godkjenning til et dokument.

«Pynten» under eller rundt noen signaturer kalles på engelsk «paraph» (importert fra fransk), og i Norge er «paraf» blitt brukt. Disse krusedullene gjør det teoretisk vanskeligere å forfalske en signatur.

Ved å sette sin signatur på et maleri, vedkjenner maleren seg sitt verk. I antikkens Hellas signerte kunstneren sitt verk, og derfor kjenner vi navnet på kunstnere som Praxiteles. I Romerriket var kunsten derimot anonym, for der ble ikke kunstverk signert, og dermed er de fleste romerske kunstnere forblitt navnløse.

Berømte personers signaturer

Galleriet viser navnetrekket til noen berømte personer, blant annet flere svenske konger.

Norske

Referanser

  1. ^ Anders Kristiansen (28. mars 2021). «Søndagssplitten - Navnetrekk og parafer». Fyllepenna. Besøkt 19. mars 2022. 
  2. ^ Aage Hauken: I skyggen av Vesuv (s. 47), forlaget Aschehoug, Oslo 2009, ISBN 978-82-03-23682-2

Se også

Litteratur

  • Tobias Burg: Die Signatur. Formen und Funktionen vom Mittelalter bis zum 17. Jahrhundert. LIT, Münster u. a. 2007, ISBN 978-3-8258-9859-5 (zur Signatur von Werken der Bildenden Kunst)
  • Angelika Seibt: Unterschriften und Testamente – Praxis der forensischen Schriftuntersuchung. Beck, München 2008, ISBN 978-3-406-58113-7

Eksterne lenker