Slager

I våre dager er Slager et tema som har blitt aktuelt i dagens samfunn. Over tid har Slager blitt et samtale- og debattpunkt på ulike områder, enten det er i politikk, vitenskap, underholdning eller hverdagsliv. Meningene om denne saken er varierte og holdningene til Slager er like forskjellige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Slager og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dets opprinnelse til dets innflytelse i dag, er Slager et tema som aldri slutter å skape interesse og inviterer oss til å reflektere over dets betydning i hverdagen.

Slager (av tysk schlagen, som betyr slå, i betydningen slå til eller slå an) var opprinnelig et begrep som ble benyttet om en sang eller melodi som var populær i øyeblikket (jf. engelsk hit). Det ble senere utvidet til også å omfatte annet (for eksempel moteklær) som ble populært i øyeblikket.

Slagermusikken har først og fremst vært populær i Mellom- og Nord-Europa (spesielt i Tyskland, Østerrike, Nederland, Sveits, Slovenia, Kroatia,Skandinavia) og Finland, men også i mindre grad i en rekke andre land (også land i Amerika og Asia). I Skandinavia kan det hevdes at såkalt dansebandmusikk i stor grad består av slagere.

Begrepet slager er først kjent benyttet om operetter i Wien1870-tallet. Etter hvert som pop og rock ble populært på 1950- og 1960-tallet tok det engelske uttrykket hit (som egentlig har samme betydning) mer og mer over for slager, som nå mer har blitt et uttrykk for en «udødelig» sang eller melodi. Man kan derfor hevde at en slager er en sang eller melodi som ikke blir glemt (i betydningen sang eller melodi som ofte framføres, selv om den ikke lenger ligger på hitlistene). Slagere er i dag dessuten populære innslag i karaoke.

Kjente slagersangere

Fra Norge:

Utenlandske:

Se også