I dag er Stortingsgata (Oslo) et tema med stor relevans som har fanget oppmerksomheten til ulike mennesker rundt om i verden. Interessen for Stortingsgata (Oslo) har vært økende, ettersom dens innvirkning dekker flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene knyttet til Stortingsgata (Oslo), fra dens opprinnelse og utvikling til dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke hvilke implikasjoner og konsekvenser som Stortingsgata (Oslo) har på ulike områder, samt hvilke fremtidsperspektiver man ser for seg rundt dette fenomenet. Uten tvil er Stortingsgata (Oslo) et emne som fortjener vår oppmerksomhet og analyse, så det er relevant å fordype seg i kompleksiteten for å forstå dets sanne omfang.
Dagens gate avmerket på et kart fra 1860 med det tidligere navnet Drammensveien
| Stortingsgata | |||
|---|---|---|---|
 Stortingsgata ved Nationaltheateret | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Stortingsgata (2–30) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sentrum vest | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1865 | ||
| Navnebakgrunn | Stortingsbygningen | ||
| Tilstøtende | Stortingsbygningen, Wessels plass, Nedre Vollgate, Prestegata, Rosenkrantz' gate, Tordenskiolds gate, Studenterlunden, Roald Amundsens gate, Klingenberggata, Olav V's gate, Munkedamsveien, Ruseløkkveien, Ring 1, Henrik Ibsens gate | ||
|
| |||
 Stortingsgata 59°54′50″N 10°44′08″Ø | |||
Stortingsgata (17, 2-30) i Oslo sentrum strekker seg fra Wessels plass ved Stortingsbygningen til Henrik Ibsens gate ved Slottsparken. Den fikk sitt nåværende navn i 1865, året før Stortingsbygningen ble innviet, før det het den Drammensveien. Sørsida er dominert av forretninger, serveringssteder og hoteller; mot nord går Stortingsgata langs Eidsvolls plass og Nationaltheatret.
Spesielle bygninger med adresse Stortingsgata:
- Nr. 2 – forretningsgård fra 1991, arkitekt Lysaker Mølle/Målsnes-Nyhus
- Nr. 4 – forretningsgård fra 1899, arkitekt Kristen Rivertz
- Nr. 6 – forretningsgård fra 2005 (bl.a. Fokus bank) (Statens byggeskikkpris – hedrende omtale), arkitekt Kristin Jarmund
- Nr. 8 – forretningsgård fra 1989, Her opprinnelig lå hovedhuset på Grünings løkke
- Nr. 12 – forretningsgård fra 1933/34, arkitekt Arnstein Arneberg
- Nr. 14 – «Hollendergården» fra 1897, arkitekt Christian Reuter
- Nr. 15 – Nationaltheatret, eneste bygning på nordsiden av gaten. Arkitekt Henrik Bull
- Nr. 16 – forretningsgård fra 1918, arkitekt Henry Fearnley Coll
- Nr. 20 – Høyres hus, arkitekt Magnus Poulsson
- Nr. 22 – Revet 31. oktober 1898
- Nr. 24 – Theatercafeen
- Nr. 26 – Hotel Continental, arkitekt Ivar Cock
- Nr. 28 – Odd Fellow-gården, arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas
- Nr. 30 – Torstedhjørnet – forretningsgård fra 1936 bygget av Birger Torsted
- Nr. 32 – Revet mellom 1932 og 1936, erstattet av ovennevnte nr. 30
Eldre bilder
-
Stortingsgaten sett fra Wessels plass 1890 -
Stortingsgata 22 i Oslo, antakelig 1898. Revet 31. oktober 1898 -
M. Ottesen café & restaurant, Stortingsgata 28, trehus. Fotografert 5. mars 1899, revet 8. mars samme år -
Vestre del av Stortingsgata, fotografert fra Hotel Continental, 1932
Litteratur
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Stortingsgata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 414-415. ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker
- (en) Stortingsgata, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
