I dagens verden er
Tveit et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten på et personlig, profesjonelt eller sosialt nivå, har
Tveit klart å vekke interessen til et bredt spekter av enkeltpersoner og organisasjoner. Dens innvirkning har blitt reflektert på ulike områder, fra teknologi til underholdning, inkludert helse og utdanning. I denne artikkelen vil vi utforske
Tveit i dybden, analysere dens implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan
Tveit har utviklet seg over tid og hvilken innvirkning det har hatt på det moderne samfunnet.
Tveit er en bydel og et tettsted i Kristiansand kommune i Agder. Tettstedet har 1 613 innbyggere per 1. januar 2023, og ligger omtrent 18 kilometer nordøst for kommunesenteret Kristiansand. Kristiansand lufthavn, Kjevik og Luftforsvarets skolesenter Kjevik ligger i bydelen Tveit. Tveit har eget bygdemuseum på Knarestad.
Tveit var selvstendig kommune fra 1837 til 1964. Fra 1. januar 1965 ble Tveit, Oddernes og Randesund kommuner slått sammen med Kristiansand. Den nye storkommunen har navnet Kristiansand.
Tveit var et eget prestegjeld under Kristiansand domprosti. Tveit kirke er en steinkirke fra 1100-tallet.
Navnet kommer av norrønt tveit for utskilt jorde, eller ryddet jordområde.
Personer
Flypioneren Bernt Balchen ble født i Tveit. Den tidligere amerikanske visepresidenten Hubert H. Humphrey hadde sine aner i Tveit og det står en minneplate om Humpreys besøk ved Tveit kirke.
Gårder
Befolkningsutvikling
- 2004: 2 831 personer
- 1964: 2 725 personer
- 1951: 1 825 personer
- 1900: 1 775 personer på 323 gårder
- 1865: 1 471 personer på 267 gårder
- 1801: 1 982 personer på 113 gårder
Skrivemåter
Administrativ inndeling
Etter den offisielle, administrative inndelingen av Kristiansand består Tveit av følgende bydeler og grunnkretser:
Se også
Referanser
Eksterne lenker
|
---|
|
Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå
Statistikk for tettstedet:
Tveit | 2000 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2011 | 2012 | Endring 2012– 2000 |
Bosatte | 1374 | 1381 | 1377 | 1389 | 1397 | 1390 | 1359 | 1405 | 1418 | 1404 | 1396 | 22 | Areal av tettsted (km²) | 1,26 | 1,28 | 1,28 | 1,28 | 1,28 | 1,34 | 1,35 | 1,35 | 1,35 | 1,35 | 1,37 | 0,11 | Befolkningstetthet | 1090 | 1079 | 1076 | 1085 | 1091 | 1037 | 1007 | 1041 | 1050 | 1040 | 1019 | −71 |
Bosatte årlig endring i % | | 0,25 | −0,29 | 0,87 | 0,58 | −0,5 | −2,23 | 3,38 | 0,93 | −0,49 | −0,57 | 1,6 | Areal årlig endring i % | | 0,79 | 0 | 0 | 0 | 4,69 | 0,75 | 0 | 0 | 0 | 1,48 | 8,73 | Befolkningstetthet årlig endring i % | | −0,51 | −0,28 | 0,84 | 0,55 | −4,95 | −2,89 | 3,38 | 0,86 | −0,48 | −2,02 | −6,51 |
Rang bosatte | 267 | 269 | 272 | 273 | 274 | 277 | 282 | 282 | 284 | 292 | 293 | 626 | Rang areal | 292 | 297 | 300 | 301 | 301 | 295 | 298 | 305 | 307 | 315 | 312 | 569 | Rang befolkningstetthet | 330 | 338 | 339 | 330 | 332 | 353 | 373 | 344 | 343 | 350 | 377 | 547 | Antall tettsteder i Norge (rang av) | 905 | 922 | 932 | 911 | 909 | 905 | 917 | 922 | 919 | 936 | 942 | 868 | Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle | Øverste 20 % | 20 %–40 % | 40 %–60 % | 60 %–80 % | Laveste/minste 20 % | ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1. |
|
|