Ukiyo-e (med japanske skrifttegn 浮世絵, «bilder av den (forbi)flytende verden») er en tradisjonell, japansk kunstretning som er kjennetegnet av sjangermotiver og bildeframstillinger av hverdagslivet. Ukiyo-e omfatter særlig tresnitt, men også malerier.
Under påvirkning av kinesiske «steintrykk» begynte enkelte japanske kunstnere på 1600-tallet å lage tresnitt, først i svart-hvitt, seinere på 1700-tallet i lysende farger, med hverdagsmotiv. Den største produksjonen foregikk da og rundt byen Edo, som hadde tatt over som kulturell hovedstad i Japan, og tresnittene utviklet seg til å bi Edoperiodens viktigste kunstuttrykk sammen med kabukiteateret. Populære motiv var natur, shunga (erotiske scener), portretter av først og fremst kabuki-skuespillere, geishaer og kurtisaner, og illustrasjoner av bylivet og menneskene der. Mange motiv er hentet fra bordellstrøket Yoshiwara, der tresnittene av datidas kjendiser var svært populære.
Ukiyo-e-tresnitt av kunstnere som Harunobu, Hiroshige, Hokusai og Utamaro, sammen med japansk kunsthåndverk, ble høyeste mote og fikk stor innflytelse på den europeiske kunsten sist på 1800-tallet.