Vi vandrer med freidig mot

I dagens verden er Vi vandrer med freidig mot et tema som skaper stor interesse og debatt. I flere tiår har Vi vandrer med freidig mot fanget oppmerksomheten til eksperter på ulike felt, så vel som allmennheten. Dens innvirkning på samfunnet, økonomien og kulturen gjør det til et relevant emne som er verdt å analysere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Vi vandrer med freidig mot og dens innflytelse på ulike områder. Fra dets opprinnelse til dets mulige fremtidige konsekvenser, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse av Vi vandrer med freidig mot, og gi et omfattende syn på emnet og dets relevans i dag.

Vi vandrer med freidig mot er et dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1853 etter en utflukt til Ulriken i Bergen. Ibsen selv kalte diktet «Rejsesang». Diktet er blitt tonesatt flere ganger, blant andre av J.U. Wehrli.

Sangtekst

Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot
I høyden, oppad mot fjellet, i dypet, til fossevellet
/* la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. */


Her er vi i Guds natur! som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden
/* og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad. */


Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden!
/* Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. */

Innspillinger av J.U. Wehrlis melodi (i utvalg)

Referanser

  1. ^ «Henrik Ibsen vandret med frejdigt Mod i de bergenske fjell». www.bt.no. Bergens Tidende. 29. desember 2023. Besøkt 15. januar 2024. «Det vi imidlertid vet, er at Henrik Ibsen har vært på Ulrikens topp. (---) Den første dokumenterte turen til Ulrikstoppen fant sted 15. mai 1853, 1. pinsedag. | Deltakerne var en ungdommelig gjeng knyttet til miljøet rundt Det Norske Theater på Engen. En av dem var teaterinstruktør Henrik Ibsen, 25 år gammel. (---) Etter fjellturen satt han seg ned i sitt lønnkammer på teatret og forfattet noen linjer han kalte «Rejsesang» til en sveitsisk folkemelodi.» 
  2. ^ Se plateetiketten