Carol Is orden (rumensk: Ordinul Carol I) var en rumensk orden. Den ble innstiftet 10. mai 1906 av kong Carol I og fikk kongens eget navn. Ordenen ble tildelt så lenge Romania var et monarki. Kongen var ordensherre. Carol Is orden var kongeriket Romanias fornemste orden. Etter innføring av republikansk statsform i 1947 opphørte tildeling av ordenen som offisiell rumensk statsorden, men tildeling har fortsatt innen det rumenske kongehus.
Inndeling
Opprinnelig hadde Carol Is orden fire grader: storkors med kjede, storkors, storoffiser og kommandør. Senere ble ordenens to laveste grader avskaffet, slik at ordenen bare besto av storkors, med eller uten kjede.
Insignier
Ordenstegnet for Carol Is orden besto av et rødt kløverbladkors belagt med ørnen fra Romanias riksvåpen. Korset hadde gullstråler i korsvinklene. Midtmedaljongen på ørnens bryst bar Carol Is portrett i gull. Ordenens motto, «PRIN STATORNICIE LA ISBINDA», var skrevet på et bånd. Ordenskjedet besto av ledd med våpen for rumenske landskap, Carol Is monogram og huset Hohenzollerns våpen. Ordenstegnet var opphengt i kjedet i et ledd bestående av en kongekrone. Ordensbåndet var blått, med gule og røde kanter. Dette er fargene fra Romanias flagg.
Tildeling
Ved innstiftelsen ble det satt begrensninger på antallet tildelinger innen hver grad. Begrensningene omfattet ikke utlendinger. Etter at de to laveste gradene ble avskaffet, ble ordenen meget eksklusiv. Den fungerte da som en orden som ble tildelt medlemmer av Romanias kongehus og utenlandske statsoverhoder og regjeringssjefer. Kvinner fikk først adgang til ordenen i 1944. Ordenstildeling fant sted 10. mai, Romanias uavhengighetsdag.
Norske innehavere
Kong Haakon var innehaver av storkors av Carol Is orden.
Kilder
- (en) Lukasz Gaszewski: «Order of Carol I» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 701–705.
- (en) «Romania» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 356.